Over 163 000 jenter og gutter fra 12 år og yngre skal ta på seg klubbdrakta, entre sin fotballarena og forsvare sine klubbfarger, uke etter uke i fotballsesongen 2012.
Dette er spillere som representerer klubber og lokalmiljøer med et voldsomt mangfold. Fra grendeklubber, drabantbyklubber, mellomstore breddeklubber, store breddeklubber til toppklubber med barneavdeling.
2,4 prosent av klubbmangfoldet utgjør toppklubbene i Norge. På tretti år har norsk breddefotball tredoblet sin aktivitet. For hver tredje husstand er fotballen, sammen med familie og skole, den viktigste arenaen og det viktigste holdepunktet i lokalmiljøet.
Denne enorme veksten av aktivitet har gitt klubbene en enorm mulighet å tilføre ressurser – både menneskelige og økonomiske – inn i klubben. Men det har også gitt oss betydelige utfordringer. Med flere spillere i aktivitet kreves:
- en god organisasjon for å rekruttere, organisere og lede klubbarbeidet
- mer frivillighet inn i klubben
- økt kompetanse hos flere for å lede og gi en god og tilpasset fotballaktivitet for barn
Både NFF sentralt, våre 18 fotballkretser og selve nerven i barnefotballen, klubbene, jobber kontinuerlig med å gjøre oss enda bedre rustet til å få med flest mulig spillere, holde spillerne lengst mulig i fotballfamilien og skape best mulige fotballspillere i landet.
Med den klare visjonen Flest mulig – Lengst mulig – Best mulig, har vi nedenfor formulert et budskap på ti punkter som skal være en ledetråd for vårt arbeid i 2012.
1) ”KLUBBEN SOM SJEF”
Klubben skal tilrettelegge for at alle som ønsker å spille fotball, uavhengig av alder, kjønn, bakgrunn og forutsetninger. Målet må være at det i flest mulig klubber er minst mulig tilfeldigheter som rår: Vi skal ha et likeverdig, trygt, og tilpasset tilbud om spillerne er 6, 8 eller 11 år. For å få dette til, må vi ha en lederstyrt klubb. I uttrykket ”Klubben som sjef” ligger det implisitt to forhold:
- Klubben skal passe på at du som trener får lagt forholdene til rette for å gjennomføre god fotballaktivitet med spillerne dine
- Du som trener forholder deg til de verdiene og det rammeverket klubben din har
Har du tunnelsyn som trener og ser bare ”ditt eget lag”, blir du ingen lagspiller for klubben. Har du derimot hovmesterblikket inne, vil du være en av bærebjelkene for at nettopp din klubb – gjennom fotballen – blir den viktigste premissleverandøren for et godt oppvekstmiljø i ditt nærområde.
Klubber som har gode administrative rutiner, med operativ klubbhåndbok, sportsplan og sportslige nøkkelfunksjoner, som fungerer godt i hverdagen, har de største forutsetninger for å viske ut tilfeldigheter og rekruttere frivilligheten i enda større grad.
2) KOMPETANSE
Trenere i barnefotballen har ulik bakgrunn. Noen veldig få har vært toppspillere, de fleste har en eller annen fotballbakgrunn, noen har utdanning og/eller et yrke som gir overføringsverdi til trenergjerningen. Noen har ikke fotballbakgrunn, men andre viktige kvaliteter.
Dette gir forutsetninger for å sette sammen trenerteam med ulike egenskaper og ferdigheter. Men dette er ikke nok for å sikre god nok kvalitet på formidling og aktivitet. Å være pappa eller mamma er også en særs god grunnutdanning. Men det har også sine fallgruver. Noen ser kun sin egen datter eller sønn. Det gir dels forfordeling og produserer i alle fall uselvstendige sønner eller døtre. Andre foreldretrenere har en intensjon om å være dønn rettferdig, og da vipper det ofte helt andre veien.
Uavhengig av bakgrunn skal ALLE som er trenere i barnefotballen ha grunnutdanning i fotball. Å ha gjennomført Barnefotballkvelden er et minstekrav. Å ha gjennomført første delkurs i C-lisens kurset: Barnfotballkurset er en forutsetning. Så er det å samle erfaring på feltet i ett til to år for og forsette skoleringen gjennom C-lisensen. Lederstyrte klubber tilrettelegger for utdanning. Ikke som et tilbud, men som et KRAV. Dette gir en mer meningsfull trenergjerning og mer fornøyde spillere.
3) ENDA BEDRE OPPLEVELSER OG LÆRING PÅ KURS
C – lisens kurset (tidligere kalt Trener I) er revidert. En ny bok har sett dagens lys: Flest mulig – Lengst mulig – Best mulig, Den store barne- og ungdomsboka.
Tilbakemeldinger fra veiledere og deltakere er gode. Men vi må bli enda bedre. I 2012 skal vi skolere våre veiledere, slik at møtet med kursene i enda større grad skal gi inspirasjon og læring for enda mer trivsel og utvikling på feltet.
4) TRENINGSØKTA. NO
Utover formell kompetanse trenger trenere kontinuerlig påfyll. Lederstyrte klubber med trenerutvikler og trenerkoordinator ser til at dette skjer gjennom å sette sammen trenerteam med ulik spisskompetanse, arrangerer jevnlige trenerforum og har fadderordninger for ferske trenere. Mesterlæring er en fenomenal læringsform, også for voksne.
NFF har nå i tillegg utviklet en egen nettside for trenere: Treningsøkta.no. Via klubben kan trenere nå få gratis tilgang på tilpassede treningsøkter for aldersgruppa 6 – 8, 9 – 10 og 11 – 12 år. Via Treningsøkta.no kan klubben din lage sin egen online sportsplan. Videre finnes et omfattende øvelsesbibliotek og masse annet fotballfaglig stoff. Trykk på linken ovenfor, så er du der.
5) MER OG BEDRE AKTIVITET
Treningsøkta.no er et virkemiddel for bedre aktivitet tilpasset spillernes forutsetning. Kompetansekrav til trenerne likeså. Veldrevne klubber gjennomfører, i tillegg til lagstrening også: treninger på tvers av alderstrinn, lørdagstrening, ekstra trening PLUSS etc. Bedre og mer motiverende treninger gir mer egenaktivitet. Spillerne er i spillet og vil de ikke hjem etterpå. Og de vil på banen hele uka. Det gir utvikling!
6) (TRYGGHET vs. UTFORDRINGER) + MESTRING = TRIVSEL OG UTVIKLING
Alle blir motivert av å mestre en oppgave. Får vi til en matteoppgave eller et strålende veggspill med en kamerat, da bruser godfølelsen innvendig. I tillegg så får en skryt fra læreren eller fra treneren. Den innvendige go’følelsen blir forsterket av mennesker som betyr noe ekstra for eleven eller spilleren. Elever og spillere lærer imidlertid ikke i samme tempo. Noen tar ting kjapt, andre trenger mer tid.
Denne læringskurven utvikles i ulik fart, ut ifra arv og erfaring, men først og fremst ut ifra modning i hode og beina. Det er dette som er kronargumentet for at vi i Norge IKKE selekterer i barnefotballen. Vårt grep er tilpasset opplæring (differensiering) der spillerne opplever mestring gjennom aktivitet ut ifra sitt ståsted.
Spillegruppa skal være sammen, men ”utsettes” for ulik påvirkning. Noen av spillerne har kommet langt i sin ferdighetsutvikling, de skal presses i tid og rom så de kjenner ”ånden” i nakken. Andre skal få litt mer tid til å løse spillsituasjonen.
Det er her den overivrige treneren må jobbe med hovmesterblikket sitt. Han eller hun er alt for utålmodig, har faste inndelinger av spillegruppa og legger grunnlaget for både stort frafall og at mange spillere med potensial slutter.
På den andre siden – den treneren som tar utgangspunkt i det laveste ferdighetsnivået i gruppa når aktiviteten velges for hele gruppa, bommer like mye. Visst vil mange her oppleve mestring, men vil ikke utfordres i tilstrekkelig grad. Å holde alle i flytsonen mellom passe mengde trygghet vs. utfordringer er nøkkelen til ferdighetsutvikling, også i barnefotballen. Derfor MÅ vår breddeformel pr. 2012 å se slik ut: (TRYGGHET vs. UTFORDRINGER) + MESTRING = TRIVSEL OG UTVIKLING
7) SE ALLE – MEST MULIG
Vi kan slå fast at det er to kategorier spillere som får mest oppmerksomhet fra trener på feltet: De beste og ”bråkmakerne”. Slik er det på skolen, og slik er det i fotballen.
Husk at du som trener ofte er den viktigste voksenpersonen. Det du sier og gjør på feltet, vil poden høyst sannsynlig tenke på før han eller hun sovner i senga på kvelden. Mestring og utvikling forsterkes like mye av hvordan du som trener opptrer ovenfor ungene, som hvordan du påvirker dem gjennom selve aktiviteten.
Du kan forsterke en god drøm. I 2012 skal vi trenere se flest mulig på hver trening og prøve etter beste evne å skryte MYE når spillerne får til det vi øver på. Vi skal IKKE henge oss opp i hva de SKULLE ha gjort, men hele tida lete etter en ny spillsituasjon der spillerne prøver å løse den fornuftig.
I tillegg: vær en trener med godt humør, humøret smitter over på spillergruppa. Unngå å bli en trener med lang, skummel Coache-jakke og steinansikt. Ha smilet eller den rette positive kommentaren på lur!
8) KAMPEN – OGSÅ EN ARENA TRIVSEL OG UTVIKLING
For mange spillere og lag er kampen ukas høydepunkt. Her skal vi måle krefter mot andre lag. Håp, tro og kjærlighet er inngangen. Jevne kamper og gode prestasjoner ut fra forutsetningene. Seire, uavgjort og tap om hverandre. Men for noen spillere og lag knyttes kampen til mindre gode opplevelser. Store tap, store seire eller liten spilletid øker ikke motivasjonen til å gå på ei ny treningsuke. Vi vil i 2012-sesongen prøve ut følgende for å gjøre kampen til den gode opplevelsen til flere gjennom:
- Å slutte å presse høyt når keeper skal sette i gang spillet. Dels ved å innføre en frisone for igangsetting, dels ved en kraftig holdningsendring fra benken
- Å organisere serier og turneringer der målet er jevnbyrdighet. En organiserer jevnbyrdige lag innad i klubben og melder på lag i kretsserien etter antatt nivå: nybegynner – midt i – viderekommende. Eller kretsen reorganiserer serien med utgangspunkt i styrkeforhold etter vårsesongen. I turneringsspill bør en etter sjakkens ”Monrad-system” møte lag med samme poengsum etter første, andre, tredje kamp etc.
- Når et lag leder med 3 mål i femmer og i sjuerfotball, skal det laget som leder spille med fire, henholdsvis seks spillere. Når stillingen evt. blir uavgjort, må begge lag ha likt antall spillere på banen igjen..
Disse regelforandringene vil skape bedre utvikling og opplevelser både for lag som i utgangspunktet tidligere har tapt mer enn de har vunnet og omvendt. Dog er det beste virkemidlet Fair play fra benken. Alle spillere skal spille mye og begge trenerteam skal rett og slett styre kampen og sine spillere mot et jevnt resultat.
9) MER TILPASSET SMÅLAGSSPILL, FEMMER OG SJUERFOTBALL
I 2012 skal vi oppleve en treningshverdag for våre spillere der INGEN SKAL STÅ I KØ! Trenerne med sine trenerteam har organisert treningsøktene i små grupper, med mye omsorg, med maksimalt med ballinvolveringer og aktivitet. Spør en landslagsspiller hva han eller hun syntest var viktigst i fotballen og barneårene:
- En trygg og forutsigbar trener med orden i sysakene
- Masse smålagsspill med kamerater
- Scoringstrening uten kø
I 2012 skal vi oppleve en kamphverdag der spillerne kun sitter på benken når de er så slitne at de ber om en pause. Maks ”tropp” for et femmerlag er 7 spillere. Maks ”tropp” for et sjuerlag er ni spillere!
I et lengre, men ikke for langt tidsperspektiv, vil spillformene i Norge være treer- pluss keeper, femmer-, sjuer-, nier- og elleverfotball. I et historisk perspektiv har idretts-Norge tradisjoner for vegring mot endringer, som I etterkant oppleves som irrasjonelle.
Det har vært sterk motstand mot at jenter skulle delta i konkurranseidrett generelt, utholdenhetsidretter, hopp og fotball spesielt. Likeledes at V-stil i hopp og skøyting i langrenn var bannlyst.
Når sjuerfotballen ble innført for de minste som prøveordning på 80-tallet, hevdet de mest konservative at neste trekk fra fotballforbundet var å fjerne målene!!
Ingen hoppere starter med skiflyvning i Vikersundbakken. Våre fotballspillere har krav på en konkurranseform som både gir trivsel og utfordringer. Spillerutvikling i barne- og ungdomsfotballen har ingenting med offside å gjøre, ei eller å spille på samme banestørrelse som de store gutta og jentene gjør. Fotball-Norge!: 2012 starter den korte prosessen med å innføre de optimale spillformer for våre gutter og jenter.
10) ALLE ER LIKE MYE VERDT
Et av de dårligste pedagogiske virkemidler generelt i livet er å komme med pekefingeren og formaninger: ”Dette skulle du ikke ha gjort”, eller rett og slett kjefte.
La oss heller ha en overordnet positiv visjon og verdi, som trenere og tillitsvalgte for sesongen: ALLE ER LIKE MYE VERDT!
Og det betyr – i praksis:
- Som trener er du en medspiller for klubben din, alle årstrinn er like mye verdt.
- Aktiviteten på treningsfeltet er tilpasset både Kari, Pål og Igor, alle er like mye verdt.
- Det er aktiviteten på treningsfeltet og fritiden som gir utvikling og i svært liten grad trenerens instruksjoner, spillernes aktivitet med kvalitet er viktigst.
- Vi sprer oppmerksomheten vår til flest mulige av våre spillere, alle er like mye verdt.
- De som sitter på benken – sitter der for at de er slitne, alle er like mye verdt.
- Vi bidrar til at kampene i størst mulig grad blir jevnbyrdige. Motstanders opplevelser på banen betyr faktisk like mye som dine spilleres opplevelser, alle er like mye verdt
- Det er ”benkens” måte å opptre på – i særdeleshet når temperaturen er høy – som påvirker atmosfæren til dine spillere, dine motstandere, blant begge foreldregruppene og mot dommeren. Alle er like mye verdt: FAIR PLAY- DET HANDLER OM RESPEKT.
- 2.4 prosent av alle klubber i Norge er toppklubber. Toppklubbene skal inspirere de resterende 97.6 prosentene. Sår toppklubbene ute i krets og i breddeklubbene mer enn de høster på kort sikt, vil avlingene på lang sikt bli formidable. Alle er like mye verdt for FELST MULIG – LENGST MULIG – BEST MULIG.
Lykke til med sesongen 2012!
NB! Ønsker du mer kunnskap og påfyll knyttet til punktene 1 – 10, skaffer du deg boka FLEST MULIG – LENGST MULIG – BEST MULIG, Den store barne- og ungdomsboka via NFFs nettbutikk.
NFF - BREDDEAVDELINGEN
Stig Inge Bjørnebye
Bo Folke Gustavson
Alf Hansen
Andre Paulsen
Øyvind Larsen
: Daglig leder 
